FIP er en gåtefull sykdom, dessuten en sjelden sykdom. Som oppdretter av en FIP-katt ønsker man gjerne oppfølging av katteriet for å forsøke å unngå FIP i framtiden. Hvor nyttig slik oppfølging er råder det imidlertid stor uenighet om.

Av Connie Garfalk
Det finnes ingen ensartede retningslinjer å forholde seg til når det gjelder oppfølging av et katteri som har «produsert» en FIP-katt. Enkelte amerikanske og engelske fagmiljøer anbefaler regelmessig testing, isolasjon samt diverse andre tiltak. NRR har regelen om tre måneders karantene, da trafikken ut og inn av katteriet skal stenges helt. Det vil si ingen utstillinger, ingen parringer, ingen nye katter inn og ingen katter ut. Uansett hvilke tiltak som iverksettes kan ingen garantere at en katt aldri kommer til å utvikle FIP. Dette gjelder alle oppdrettere, selv om de aldri har opplevd at noen av deres katter har utviklet FIP.

Dr. med. vet. Ordin Møller ved Asker Dyreklinikk påpeker nettopp dette dilemma ved spørsmålet om hva han anbefaler som oppfølging etter at en katt har fått diagnosen FIP, eller overveldende sannsynlig FIP (diagnosen er nesten umulig å stille med 100 prosent sikkerhet).

– Det finnes ingen standard. Jeg anbefaler at man venter helst ett år med å avle nye kull. Spesielt hvis man har fått to tilbakemeldinger om FIP. Dette gjelder enten om katten er blitt syk i katteriet, eller om den er blitt syk etter at den flyttet til sitt nye hjem, sier han.

Ordin Møller er skeptisk til de hyppige testingene av de andre kattene i katteriet som anbefales fra enkelte fagmiljøer.

– Det er høyst diskutabelt hvilken verdi tiltakene nyere FIP-forskning anbefaler har. Testene kan bare si noe om hvorvidt kattene er, eller har vært, smittet med coronavirus. De kan ikke skjelne mellom aggressive coronavirus og harmløse coronavirus, dessuten blir de færreste katter syke selv om virusmengden er stor, påpeker han.

Han får støtte av veterinær Dagny Spanne Kjær ved Tu Dyreklinikk i Stavanger.

– Testing for titer har svært begrenset verdi fordi testene ikke ser forskjell på de hissige og de harmløse coronavirusene. Uansett blir de færreste katter syke, selv om de skulle være smittet av en hissig coronatype, sier hun.

Veterinær Ulf Erlandsen ved Tertnes Dyreklinikk i Bergen er av samme oppfatning.

– Hvis en katt har forhøyet titer uten å vise noen kliniske tegn til sykdom, så sier det bare at denne katten har et kompetent immunforsvar. Hvis man ved gjentatte målinger ser en stigning, kan man kanskje anta at katten står i fare for å utvikle FIP. Men å kjøre rutinetester av en besetning er som regel en måte å lure seg selv på. Ingen kan garantere at en katt ikke utvikler FIP hvis den blir smittet av coronavirus, og det blir de fleste katter i flerkatthusholdninger en eller annen gang, sannsynligvis flere ganger, sier Ulf Erlandsen.

Alle veterinærene vi snakket med anbefalte karantene. Dette dels fordi stress er en av de ytre faktorene som man tror man vet kan føre til at coronavirus muterer til FIP-virus, dels fordi man da har mulighet for å se om noen av de andre kattene også skulle bli syke. Problemet er at man ikke vet hvorfor enkelte katters immunforsvar ikke takler coronavirus.

– Vi praktikere erfarer FIP som en svært sporadisk sykdom, men den oppstår ofte i forbindelse med bytte av miljø. Ytre faktorer ser altså ut til å spille en rolle når coronaviruset muterer til FIP-virus, sier Ordin Møller.

Veterinær Eivind Arntzen ved Byåsen Dyreklinikk i Trondheim anbefaler også karantene, men han er mer positivt innstilt til videre testing av de andre kattene.

– Jeg anbefaler tre måneders karantene, men det kan også gi nyttig informasjon å teste de andre kattene for titer i en periode. Hvis man har kattunger som er født kort tid etter at en katt i besetningen har dødd av FIP, bør de testes og hvis de er negative kan man overveie å vaksinere dem mot FIP. Spesielt hvis de skal flytte til hjem der det er sannsynlig at det er coronavirus til stede hos de andre kattene i hjemmet eller katteriet, sier han.

Dagny Spanne Kjær anbefaler også karantene i tre måneder, men har ingen tro på rutinemessig testing av de andre kattene i katteriet.

Ulf Erlandsen synes også tre måneders karantene er nok. Er det ingen andre katter som blir syke er det ingen grunn til å gjøre noe mer.

– Det er usikkert om det i det hele tatt er mulig å få katterier helt fri fra coronavirus. Det er et altfor vanlig virus. Det vil bli veldig dyrt å få et katteri garantert fritt for coronavirus, hvis det nå er mulig, sier han.

Veterinærene er opptatt av at oppdrettere skal informere sine kattekjøpere og andre dersom de har fått konstatert at en katt fra dem har dødd av FIP.

– Ofte holdes det skjult. Men her er det viktig å være åpen og informere sine kattekjøpere om hva som har skjedd. Coronavirus er veldig smittsomt. Samtidig kan jo ingen noe for at deres katter er blitt smittet av coronavirus, sier Dagny Spanne Kjær.

På spørsmål om Ulf Erlandsen har inntrykk av at oppdrettere informerer om forekomst av FIP, svarer han med en viss harme i stemmen:

– Det er helt umulig å snakke om FIP i kattekretser! Det blir umiddelbart sterk fokus på enkeltmennesket, som på en måte blir anklaget for å være årsak til FIP. De blir behandlet som om de var spedalske. Sladderen går i miljøet om at man må holde seg unna vedkommende oppdretter. Dette kan bli en så stor belastning at de må slutte som oppdrettere, sier han.

Ulf Erlandsen har mange ganger ønsket å få innpass i kattemiljøer der han kan få informere om hva man i dag vet om FIP.

– Man må forholde seg til det medisinen beskriver i dag, og ikke hva man trodde for 10 år siden, sier han engasjert.

Ordin Møller understreker også viktigheten av å informere sine omgivelser, og sine kattekjøpere, dersom en katt har dødd av FIP. Men når det å gi slik informasjon innebærer at man kanskje må gi seg som oppdretter fordi uvitende mennesker, og konkurrenter, sender ut fordomsfulle advarsler i øst og vest, er det svært forståelig at oppdrettere holder forekomst av FIP skjult. Dessuten er det svært lite sannsynlig at noen flere katter i katteriet, eller fra katteriet, vil utvikle FIP.

De fleste katter som dør, dør av andre sykdommer enn FIP. Ordin Møller minner om at det er langt flere katter som dør av luftveissykdommer enn av FIP, for eksempel.

– Når det gjelder FIP må folk slutte med teselskapssladderen. FIP er en uhyre sjelden sykdom, men den kan ramme alle, sier han.

– Hvor ofte får dere inn katter der det er sterk mistanke om FIP?

– Svært sjelden. Vi har 3000 til 4000 konsultasjoner årlig, og av dem er det bare en håndfull hvor vi kan stille diagnosen FIP, sier Ordin Møller.

– Ser dere noen forskjell mellom rasekatter og huskatter?

– Nei. Vi burde egentlig fått tydeligere indikasjoner på at rasekatter er mer rammet dersom arvelighetsfaktoren er så stor, sier Ordin Møller.

På Byåsen Dyreklinikk i Trondheim er det også sjelden man opplever FIP. Eivind Arntzen asnlår antall katter med diagnosen FIP til tre til fem per år. Til sammenligning behandler de ca 3.000 katter per år. Ved Tu Dyreklinikk i Stavanger har de omtrent samme erfaring. Av ca 3.000 kattekonsultasjoner per år er det under 10 katter hvor man får en bekreftet diagnose på FIP. Veterinær Bernt Lande i Haugesund bekrefter de andres erfaring. Han har opplevd to-tre tilfeller av FIP det siste året. Alle kom for øvrig fra husholdninger der det ikke fantes flere katter. I Bergen ved Tertnes Dyreklinikk gjelder akkurat det samme:

– Vi har nok mindre enn fem tilfeller av FIP per år. Til sammenligning har vi ca 4.000 kattekonsultasjoner per år, sier Ulf Erlandsen.